Fra en jungel, til en annen.

 

 

Alt du ser, er høye blokker, trafikk og slum..

Hjertet, knutepunktet for all trafikk i Jakarta. Bildet er tatt fra vinduet på mitt besjedne værelse.

Lobby



Mer lobby

Jeg kom nettop hjem til Paris fra et 10 dagers opphold i Indonesia. Nermere bestemt business-byen Jakarta.

Hele stemningen i denne byen kan beskrives i ett ord…. totaltrafikk. Uansett hvor du skal, når du skal dit, og hvorfor du må komme deg frem, så er det MAAAAD traffikkork overalt, og ca. 100 «motorbikes» rundt deg til en hver tid. De innfødte kjører «motorbike», og det er mange innfødte. De dresskledde, «hvite» eller «boule»som Indoneserne kaller dem kjører taxi, om de ikke har privatsjåfør. Og de som kjører bil, angrer på at de ikke tok «the motorbike» til jobb istedenfor bil. Det er så drøyt at på en strak veistrekning, kan 2 kilometer ta alt fra 5 minutter, til 2 timer (ut ifra egen erfaring).

Inni stormens senter, selve øyet

 

Jeg jobbet, eller gjestet en restaurant med en enkel egenkomponert sjømatmeny i 6 dager. De kalte begivenheten for «Norwegian Seafood Promotion by Chef Petter Beyer». Det var fra 7-10 kokker på jobb hele tiden (Indonesere med lønn fra 200-400 $ i mnd.), og restauranten har plass til 250 gjester mer eller mindre. Dag 1 var den Norske Ambassadøren i Indonesia innom og introduserte meg for media osv, også demonstrerte jeg «the special skills of norway» etterpå. Lagde noe salat-greier med kongekrabbe og poppet ris. Digg, men å stå der foran 20 nistirrende asians med snakketøyet satt i «mute-funksjon», var ganske kleint.

Noen av kokkene på C´s, Christer og meg. Vi er de som har jobbet så hardt at vi må sitte.

 

Restauranten heter C´s og ligger i Grand Hyatt Jakarta. Dette er et pompøst og storslagent 5-stjerners hotell, av den typen der alle som jobber der hilser på deg og sier «good morning mr. Beyer». Eller bare den litt mer løssluppne varianten: «good morning chef».

C´s

Christer Foldnes er mannen som er ansvarlig for at jeg fikk reise over dit og ha gjestespill. All ære til den mannen. Han har holdt ut i den byen der i 8 mnd. nå, og det er beundringsverdig. Han er executive sous chef, noe som betyr at han har et stort ansvar ovenfor hotellet, de ansatte på C´s og alle gjestene som spiser der. I løpet av dagene jeg var der kom den ene VIP´en etter den andre, og Christer hadde full kontroll over hvem som driver med hva, hvordan de skal smøres osv.. Flink type, men det der er ikke en jobb for meg. Allikavel fikk han meg til å gå ut og snakke med gjestene en gang i blandt, og jeg kan med sikkerhet si at det ikke er min greie. For jeg liker nemlig ikke folk.

Hotellet er jo mongofint, ingen tvil om det, men det skulle bare mangle med så billig arbeidskraft…..

Grand Hyatt Jakarta

Her er basseng utendørs i 5 etg. ca 20 meter over bakken. Der oppe hører man bare en svak susing fra trafikken under. På samme utendørs etg. finner man tennisbane, basketbane, jogge-bane, treningssenter (type sats), massage, sauna, manikyr, pedikyr, restaurant, solsenger, diskotek og billige drinker… Ja, alt man kan ønske seg om man ikke har lyst å forlate hotellet, og blir spyttet ut i den fattige og skumle Jakarta-natten. Det ville jeg.

Nattelivet forgår inne i barer på hoteller (igjen). Store hoteller eid av kjeder, rike folk, korrupte folk, mafia osv.. På samtlige av utestedene finner man relativt flinke band, om det ikke var for at de utelukkende covrer vestlig hit-musikk som: ACDC, Lady Gaga, Aerosmith, Celine Dion og Estelle. «Den hvite mann», coverband og «selvstendig næringsdrivende» er fast inventar over hele linjen, og dette er jenter som er født og oppvokst i Jakarta. Jeg fikk litt assosiasjoner til Danskebåten til tider.

B.A.T.S... og enda et coverband

ja... de var ganske flink, og lyden var ok, men låtene søøøg

 

Byen bærer liksom preg av å ikke ha noen mellomklasse. Det er liksom bare fattig…liksom…..og så er det de rike liksom….. Triste greier liksom….

Utsikt fra kjøpesenteret i Block M, slumvillage

 

Så kom dagen da jeg spurte Sous chef Komaru Zaman om han kunne ta meg med til et lokalt marked for å se, og evt. shoppe noen råvarer.

Koumaru og meg, Christer sniker i bakgrunnen.

Koumaru og meg, Christer sniker i bakgrunnen.

 

Det gjorde vi, men jeg tror han misforsto meg litt. Endte opp med å ta buss, «the busway» til et kjøpesenter for Indonesere (tror ikke jeg så en eneste turist, hvit turist altså). «The busway» er en buss som har sitt eget felt å boltre seg i (1$ pr. billett), mens den «vanlige» bussen må kjøre sammen med resten av kaoset (10 cent pr. billett). De som turer med «The busway» har en gigantisk fordel når trafikken er som den alltid er i Jakarta, totalt forstoppet. Men det koster å være kar.

Vi dro til Block M. Kjøpesenteret var ok, men litt kjedelig. Alle kjøpesentre er kjedelig. Alt kan kjøpes, replica av det meste, og noe ekte vare. Jeg kjøpte noen stramme bukser.» Malt på» bukser. Billig. Også ble jeg godt kjent med Koumaru. Det kom heldigvis noe bra ut av denne shoppingturen.

På vei tilbake med «the busway» begynnte det å regne. Når det er regnsesong her, så regner det mye og steinhardt når det først begynner, og bussen var ikke helt tett. Ble nesten gjennomvåt. Vannet drypper fra tak, vinduer og vegger, og under dørene, mellom guvet og døren kom det også masse vann seilende inn. Nå er det riktignok 30 C˚ hele aret rundt i Jakarta, så litt regn skader vel ikke.

Mens jeg satt og tenkte på hvordan det må være å bo på gateplan uten en skikkelig dør, spurte Koumar om jeg ville bli med hjem til ham, konen og deres to sønner for å overnatte dagen etterpå. Da kunne vi stå opp klokken 06.00 og gå på markedet rett ved ham, også kalt «traditional market of Jakarta».  Mer om det i del 2. Adjøken!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s