Fra en jungel, til en annen. DEL 2: Slumdog millionaire

 

mannen uten fjes

C´s utenfra

 

Min siste service på C´s var ferdig, mitt siste døgn i Jakarta hadde startet. Igår spurte Koumar om jeg ville se det tradisjonelle markedet. Og i så fall ville det være enklere om jeg ble med hjem til ham, konen og barna og overnattet på de to sønnene sitt fellesrom. Vi kunne ta «the motorbike» rett fra hotellet og dit, da ville vi unnga trafikken, men jeg måtte huske briller. «If no glasses» sa Koumar, «You can be blind». Alternativet var å ta den vanlige bussen, ikke «the busway» alene, for så å møte ham et eller annet sted uti jungelen. Noe som var totalt uaktuelt, siden jeg måtte dra til flyplassen formiddagen etter. Litt derfor, litt fordi trafikken alltid jobber imot en her i Jakarta, og litt fordi det er ca. 10 millioner innbyggere her og ca 1000 snakker engelsk.

For ordens skyld spurte jeg Christer om han syntes det var greit at jeg stakk dit, selv om jeg egentlig hadde bestemt meg sekundet etter Koumar spurte. Christer sa noe sånt som: «Sikkert en fin erfaring det…….men, eg hadde aldri gjort det…….og du kjenner han jo egentlig ikke…….men det er opp til deg». Opplevelsen ble til en fin erfaring, og jeg ble godt kjent med Koumar.

I full panikk for å bli dårlig på flyet dagen etter (det tar ca. 17 timer med fly fra Jakarta til Paris), sa jeg at jeg bare måtte pakke kofferten først, og gikk opp på hotellrommet. Jeg kom inn døren og løp til telefonen, slo nummeret 3, og ventet på svar i ca. 5 sek. «Hello, roomservice Grand Hyatt Hotell, how can i help you mr. Beyer» sa en Indoneser-jente eller dame på andre siden av linjen. Så sa jeg, «Hei, can i get a big cheeseburger and 4 bottles of water to eat and drink in my room?»…»Please?»…Og så sa hun, «Yes mister Beyer, do you want something else?». «No, this is fine» sa jeg, og det var det. 10 minutter senere kom det på døren, og jeg slukte maten nådeløst. Vannet tok jeg med meg. Jeg var muligens semi-vantro til Koumars lokale vannverk.

Last in-room meal

the spot

Jeg møter Koumar utenfor Hard Rock Café i 22.30-tiden. Det ligger i kjøpesenteret som henger sammen med Hyatt. Derfra går vi ned på hotellets parkeringsplass for ansatte. Her er det parkert kanskje 300 «motorbikes» på en liten gjørmete plass.

Ca. 300 motorbikes

I Norge ville stått 20 biler og kanskje 3 mopeder der. Ikke noe tak, bare presenninger for dem som har råd til det. Så kjører vi avsted. Det bråker noe jævlig, selv om jeg har fått låne en «open-face-hjelmet» av en av kokkene. Det er mørkt. Vi kjører igjennom det afrikanske strøket, det lukter av durian og kokt ris. Vi kjører igjennom det indiske strøket, det lukter av karri og steikeos. Jeg ser barn som sover på gaten, og voksne som sover på gaten. Jeg finner ut at «goreng» betyr stekt. Koumar stopper etter 15 minutter for å fortelle meg en spøkelseshistorie, og peker på et tomt område mellom to blokker. Han sier at det i sin tid ble funnet 7 personer inni veggene der, murt inne. Jeg tenker på mafiaen, mord, korrupsjon, og annen ondskap. Han sier at hos ham har den yngste sønnen bare sett en spøkelsesdame dansende i stuen en gang, og en spøkelsesape på soverommet der jeg skal sove. Jeg misforstår og spør om sønnen har en ape som kjeledyr. Koumar svarer at han ikke har sett apen i det siste, forklarer forskjellen mellom gode og onde spøkelser, og at han tror sønnen har det fra bestemoren. Jeg tenker på de 7 døde personene som ble murt inne av spøkelser, mens Koumar forteller om «the gouverment» som til slutt måtte rive bygget på grunn av store protester fra folket.

zoom

semi-åpen buss

motorbikesters

Til enhver tid er det 10-20 motorsyklister rundt oss. De kjører sitt eget løp. Mater på, frem mellom biler, åpne busser og andre fremkomstmidler. Ingen hemninger.

denne saken er den som lager mest lyd på veien

Etter 30 minutter med brølende trafikk svinger vi av hovedveien, og inn på noe som minner om en Norsk landevei. Humpete og sølete. Jeg må klamre meg fast for å ikke fly av sted av setet, og dale ned på den grumsete bakken. Dette minner om noe man ser på tv, får py og skifter kanal. Mad tynne folk i gamle, skittne, slitte klær som ikke stirrer på meg. Noe de garantert hadde gjort hvis jeg ikke var en brunikk. Koumar tar av hjelmen sin og sier til meg at jeg er heldig. Naboen gifter seg nemlig, og det betyr fest. Etterhvert hører jeg noe som minner om et lite DJ-telt på en festival, der DJ-en dessverre har gitt mikken til en jente som tror hun kan synge. I Jakarta (Indonesia generelt) er det sånn at man må kjøre opp konsert in nabolaget når man gifter seg. Det er tradisjon, og det fungerer sånn at gjestene kan stikke en peng i hånden til sangeren(e), og da spiller de en låt til. De ga seg ikke før klokken var 02.00.

Konen til Koumar disket opp med nudler og te, og så var det leggetid. Jeg fikk med meg en mosquito-killer og så sa Koumar lykke til og «start the war». En håpløs krig, jeg tror det kom forsterkninger inn gjennom airconditioneranlegget, og etter ca. en time med de elektriske tennisracketen ga jeg opp. De var for mange og for sterke, så jeg dro teppet godt over hodet, og prøvde å sove. Sov urolig, drev og klasket hånden min rundt på kroppen for å ta knekken på det jeg trodde var mygg. Noe det sikkert ikke var. Kommer mosquito seg inn igjennom tepper??

Klokken 05.30 ble jeg vekket til en runde te.  Jeg oppdaget da at ca. 10 selmordsbombere hadde kommet seg igjennom min teppe-frontline i løpet av natten. Ikke verst. Kort applaus for dyktige asiat-mygg.

 

semi-våken, utenfor kåken

 

Idag skulle vi ta bilen istedenfor sykkelen. Og den virket idag, så det gjorde vi.

 

 

motor-oppvarming

Her er bilder fra markedet:


parkerings-spot

fyrverkeri, en fin ting å ta med seg på flyet

babyål

grønnsker og grønnsaksdamen i sterk positur

løk

moooove bitch, get out tha waaay

den store versjonen av ål, og en av de er på rømmen

nedskjæring av kjøtt, uten kjøling

en stor gjeng med fiskeslag, uten kjøling

det out tha waaaay

"traditional market is a dirrty place"

"the guy"

...

Kamerat Koumar having a laugh

Mere blod! mere kjøtt

Vill satayoppkjøring!

Ser ut som han gjør noe han ikke bør gjøre typ-"håper ingen ser meg nå"

fornøyd type

En annen fornøyd gutt

 

Ok. Det var det. Jeg hadde det fint i Indonesia. Shoyt out til Koumar!

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s