Å jobbe for «the man».

Min gode venn og kollega «tjommi» skrev i fjord en artikkel om laks i BT.

Jeg ble etter å ha vunnet Årets Sjømatkokk 2010, invitert til å åpne en matfestival (Matstreif) på Aker brygge. De ba meg holde et kåseri om fisk og skalldyr, «Blå kokketanker» for en VIP-forsamling. Så jeg gav dem mine triste blå tragikomiske kokketanker, og langet ut mot oppdrettsnæringen og en regjering som vender det blinde øyet til ÅPENBAR miljøkriminalitet. Det var veldig stille i lokalet når jeg omsider var ferdig, og jeg fikk en iskald og kort applaus. Akkurat det jeg håpet på. De ble brydd, provosert og tittet forsiktig rundt på hverandre.

Blandt politikere (Lisbeth Berg-Hansen + fler), oppdrettere, bønder, investorer and so on, var en kar fra Eksportutvalget For Fisk. Mer om det senere. Ingen snakket med meg etter kåseriet.

Vi har boikottet oppdrettsfisk lenge på arbeidsplassen min i Bergen, og driver fortsatt med det.

Jeg overtok jobben «tjommi» hadde på arbeidsplassen i Paris, og den første uken ble jeg tatt godt imot av min arbeidsgiver. Han inviterte meg med på en mottagelse, noe jeg takket ja til. Denne ble holdt på den Norske klubben (selvsagt bare svensker som jobber der), og jeg tror 6 av 10 canapéer inneholdt laks. Mest sannsynlig salmalaks siden EFF var oppi kåken. Jeg tror forresten atalle mottagelser er totalt kjedelige. Tørrprat og tørr konvensjonell Champagne inntas sammen med canapéer, og alle som ikke har et skjult motiv, evt. et innlysende motiv med å være tilstede kan fort kjede ræven av seg. Jeg hadde det ok en stund, men etter to glass champagne og noen sildecanapéer, følte jeg det svi i anarkist tattoveringen. Så jeg gikk bort til sjefen min, unskyldte meg ovenfor de han snakket med og takket for meg.

I det jeg er på vei ut døren, oppdaget jeg hva motivet var for å ta meg med. HELE gjengen fra EFF var tilstede, og han ene karen trakk meg til side. Han sa noe om at han hadde sett meg snakke i Oslo, og synes at det var veldig modig. Og så gav han meg denne:

Min mening. Dette er en bok med jempefine bilder.

Ja, etter denne boken har jeg litt py på å ha jobbet for Hellstrøm. Selv om jeg bare er en fattig, ung og uvitende småfisk som aldri har vert i nærheten av å drive en restaurant til 2 stjerner, så føler jeg et moralsk annsvar. Og dette er å selge seg ut. Dessverre.

Heldigvis for meg så har jeg litt folkeskikk, så jeg takket for boken og gikk. Den har stått lent inntil veggen på driteren i arbeidsplassens kokkeleilighet siden, fordi jeg synes det er en drittbok.

Morgenen etter var det dags for å hilse på alle på arbeidsplassen. Og etter det, underskriving av kontrakt, og så satt jeg en stund og pratet med assistenten til sjefen min (en av dem, han har tre). Så kommer plutselig Maria fra EFF og sjefen min inn på det kontoret der vi satt, og leverte fra seg denne beskjeden:

«Ja, jeg har forstått det slik at «tjommi» hadde noe imot Lakseoppdrett, og spesielt Salmalaks. Han hadde visst skrevet noe i Bergensavisen, eller var det BT?.. Jeg tror at uansett hva han skrev så mente han det, men jeg håper det ikke er det samme med deg. (Maria bare stod der og fulgte nøye med, hun sa ingenting. Bare passet på at jeg mottok trusselen.) Nå, jeg vil bare forsikre meg om at du er i stand til å gjøre det som trengs av deg i denne jobben. Det vil si å skille private og profesjonelle meninger og holdninger.»

Dermed har sensur har fått enda ett ansikt.

Advertisements

5 comments


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s